Sammenligning av blogger

Street fashion, svensk, norsk og bilracing

Vi fikk i oppgave på skolen å sammenligne tre forskjellige blogger; å sette dem opp mot hverandre og drøfte hvordan de alle har valgt å sette opp det de har skrevet om, hvordan de har valgt å gå fram i bloggene sine også videre.

Den første jeg har valgt å ta for meg er Ja, vi elsker. Det er en svenske som gir oss ett morsomt og oversiktlig perspektiv av det norske og nordmenn. Han skiller også og sammenlikner mellom det norske og det svenske. Det er alt fra kultur og historie til litteratur og musikk. "Norge, norrmänn och det norska ur ett svenskt perspektiv". Denne oversikten som han har brukt i bloggen likte jeg godt, fordi det gir et godt bilde av hva det er vi skal til å lese, og det interesser meg personlig. Det er i tillegg veldig gøy å lese hvordan utlendinger oppfatter oss nordmenn og kulturen vår. Han skriver ikke med en kritisk penn, men ser ut til å ha prøvd å gjøre det til noe som vi selv kan fundere over. Men samtidig er det ganske personlige meninger og tanker. På en annen side likte jeg ikke layouten så godt. Jeg syntes han hadde brukt ganske kjedelige farger, og jeg fikk ikke akkurat kjempelyst til å lese den med en gang. Men straks jeg begynte å lese var det ikke bloggens utseende jeg tenkte så mye på. Men alle vet at førsteinntrykket er viktig, og her var fargene med på å sette bloggen ned et hakk eller to.

Oslostil i den rake motsetning, er en blogg som handler om gatestil i Oslo. Denne likte jeg også ganske godt. Siden jeg personlig er opptatt av mote og "the latest in fashion" er innholdet i denne noe jeg koste meg med. Det som er så gøy, er at de går rett ut på gata og henter inspirasjon fra helt tilfeldige mennesker og her ser vi at det er mye kreativitet å hente. Ett fotografi av en gutt eller jente med en kleskombinasjon som du aldri kunne forestille å ha på deg kan ligge ut på denne siden. Det kan også være at du absolutt elsker det du ser, og tenker at den jakka må du bare ha. Det er noe for hver en smak! Og det er morsomt å se de forskjellige stilene fra uke til uke. Oslo har en fordel når det gjelder fashion i forhold til andre byer. De har de seneste motene i butikkene siden det er landets hovedstad. Og jeg ser at mange har kommet lengre i moteverdenen her enn i for eksempel Trondheim hvor jeg kommer fra, og det er jo morsomt å se hvor mye kreativt man faktisk kan gjøre med klær om man bare bruker fantasien litt. En annen ting jeg likte var at de brukte et nytt fotografi fra dag til dag stort på midten på hovedsiden, og de skriver på siden hvor de forskjellige klesplaggene, skoene, veskene, accesoriene etc. er kjøpt. Til sammenligning med Ja, vi elsker likte jeg layouten her mye bedre.

Den siste bloggen jeg har valgt å ta for meg er rallykjøreren Petter Solbergs blogg. Jeg syntes ikke den var så veldig oversiktlig og lett å forstå. Det var mange linker i bloggen til forskjellige hendelser her og der. Det ble for mye, og man måtte bla seg "milevis" nedover bloggen for å lese det som var lagt ut. En annen ting er jo at jeg personlig ikke er interresert i biler og bilracing i seg selv. Dette er jo selvfølgelig en viktig grunn til at jeg ikke orker å bla meg så mye gjennom underlinkene. Men derimot ett stort pluss for layout! Den er moderne og med bra kombinasjon av farger som passer til en som kjører bilrace.

Konklusjon: jeg likte Oslostil best. Den var mest oversiktlig, hadde penest utseende og interesserte meg mest personlig!

"Det var ei vanskeleg oppgåve å laga eit nytt skriftmål med talemålet som grunnlag"

Sitatet er hentet fra en av Språkrådets sider om nynorsk og dialektene. Ja, og nokså vanskelig er det og lære seg dialekten også. For det er de som liker nynorsk og ikke liker nynorsk, de som er flinke og ikke flinke. Jeg har fått høre et par ganger at jeg er musikalsk, og det sies faktisk at de som er det ofte har en tendens til å være gode i språk. Jeg har riktig nok ingen store problemer med å lære engelsk, spansk eller praktisere bokmål for den sags skyld, men sidemålet er nok ikke et fag jeg har så veldig kjært. Skal jeg være ærlig (som jeg vel og merke har lov til tatt i betraktning at dette er min bloggside) vil jeg si at det ikke er nødvedig, men nå er det nå en gang sånn at det praktiseres i den norske skolen og da får en vel gjøre det beste ut av det.

Man kan jo alltids gjøre det på den gammeldagse, tradisjonelle måten; lese side opp og side ned med regler for grammatikk og uttale. Noen synes nok dette er en grei måte å jobbe på men for meg blir ikke dette helt det store. Det blir på en måte bare en stor haug med ord pakket sammen på noen ark, og ikke er det særlig spennende heller. Det har gjerne en tendens til fort å skli ut av hukommelsen. For her kommer "nøkkelen", og det som jeg finner sentralt når det gjelder all mulig slags læring: VÆR KREATIV. Jeg bruker gjerne farger, rare/morsomme ord og bevegelser når jeg skal lære noe nytt, også prøver jeg å knytte det jeg skal lære til dette. Jeg tar gjerne notater fra stoff jeg skal lese til en prøve for eksempel, men bruker disse eksemplene aktivt. (For de som synes det høres lurt ut å bruke tankekart kan forresten laste ned ett program på pc-en som fungerer som det. Det heter Visual Mind og kan prøves gratis i 30 dager). For meg er det svært effektivt og når jeg gjør læringen til noe morsomt blir jeg også mye mere motivert. Det er nemlig svært lett å bli distrahert av andre ting når man sitter å gjør lekser...

En annen metode for at jeg skal bli bedre, er at jeg må lese flere bøker på nynorsk. Lesing er noe som hjelper meg å lære grammatikken og man får bedre forståelse for den nynorske litteraturen. Man kan skrive ned og pugge det man gjør feil. I tillegg er det jo selvfølgelig det å selv skrive tekster på det norske sidemålet. Ved å lese og skrive får man sakte men sikkert øvd inn grammatikken. Jeg merker iallefall at det gjør det til meg.