Filmanalyse

Hei!

Ettersom jeg var bort da dere andre så Mannen som elsket Yngve har jeg tenkt til å skrive om en annen film. Jeg har sett så utrolig mange bra filmer så det er ikke enkelt å velge, men jeg har bestemt meg for å skrive om en som heter Honey. Vet at det er mange som har sett denne fra før, men for deg som ikke har gjort det; du kan jo lese om den her hvis du vil!


Honey Daniels har ventet hele livet på å få sitt store gjennombrudd som profesjonell Hip Hopdanser og koreograf. I mellomtiden jobber hun frivillig på det lokale ungdomssenteret hvor hun lærer bort Hip Hop til barn og ungdommer i New Yorks bakgater. Hun har problemer med å nå toppen men en dag blir hun oppdaget på det lokale utestedet hvor hun også jobber som bartender. Da er det den beryktede produsenten Michael Ellis som har fått et godt øye for henne og Honey blir tilbudt en jobb som hun straks takker ja til. Hun gjør det bra i bransjen og blir ganske fort forfremmet, men hun skal snart erfare at sjefen hennes prøver å utnytte henne, noe Honey nekter å akseptere og hun blir sparket. Hennes mor maser stadig om at hun burde satse på ballett i stede og hun er overbevist om at Hip Hopdansen ikke er den rette veien for henne. Honey velger likevel å overse dette og fortsetter å gjøre det hun elsker. Samtidig er ungdomssenteret i ferd med å falle sammen som fører til at hun snart blir tvunget til å skaffe ett nytt dansestudio, og finner seg selv i en økonomisk felle på grunn av at hun har mistet sin jobb. Honey bestemmer seg for å sette opp en stor danseforestilling for å samle inn penger til et studio og med kjærestens hjelp blir dette prosjektet gjennomført. Dette blir en stor hit og de får samlet nok penger til at barna kan få en plass å danse, og Honey starter sitt eget studio.

Vendepunktet i filmen er når Honey mister jobben som hun hele livet har drømt om og strevd hardt for å få. Jeg vil si det er da filmen virkelig "begynner", for det er da hun må ta et vanskelig valg som faller ned til at det hun tror på og står for; nemlig lidenskapen for dans og det å ikke la seg utnytte av andre. Hun hadde såpass mye selvrespekt at hun heller ga opp drømmen enn å "være noens dørmatte". Noe hun trodde hun ville bli lykkelig av, viste seg å slå feil. Hun oppdaget at å undervise barna og ungdommene på senteret ga henne mye mer lykke og tilfredsstillhet.

Grunnen til at jeg liker denne filmen så godt er at jeg rett og slett elsker musikal, sang og dansefilmer – det meste som har noe med dette å gjøre egentlig. Jeg synes dessuten aktørene er veldig flinke og spesiellt Jessica Alba (Honey Daniels), er en svært talentfull skuespillerinne og som gjør denne karakteren godt. Filmen handler i en dypere forstand om å følge drømmene sine på tross av at ting kanskje ikke går akkurat slik en hadde håpt og tenkt, og om å ikke la noen andre fortelle deg hva du skal gjøre, velge eller hvordan du skal være. En annen ting jeg liker godt ved filmen er at den viser hvor mange talenter det fins på gata. Disse barna og ungdommene som Honey underviser, har en helt fantastisk lidenskap for dans og man ser hvor lykkelige de blir bare de får danse. Disse er gjerne barn som sliter og dansen hjelper dem gjennom en hard værdag. I tillegg vil jeg nevne musikken som er presentert i filmen. Jeg likte sangene svært godt, og dette var definitivt med på å løfte den.

Kort oppsummert; en fin og inspirerende film om moral, drømmer og vennskap som passer til alle uavhengig av alder og kjønn og som jeg anbefaler på det sterkeste. Man må bare legge sin elsk på denne!