Frioppgave

Dette er oppgave/innlegg som jeg har gjort og lagt inn for lenge siden. Men ettersom jeg greide å slette det på ett eller annet vis, måtte jeg bare prøve å skrive det så likt som mulig på nytt og legge det inn igjen her. Kjipt, men sånn kan det gå når man har minimal kunnskap om PC...

Besettelse

Vil ikke, kan ikke tilbake vende
Til det hjem fullt av besettelsens drag
Et hjem for udyr som de vil spenne
Der fortiden har talt og gjort sitt i bedrag

Men hva kan man forvente
Av besettelsens udyr som har falt?
På deg de ser med øyne så skremte
Hva var det som gikk så fryktelig galt?

Et rom, en stol og deg alene
Et mareritt, men ingen kan se
Et lys, men så langt borte i det fjerne
Så mørk der er i det glemte sted

Framtiden er uvitende, men likevel bevisst
Du er dømt til å være der, det vet du og alle
Og selv om det er så fryktelig trist
Er du «sinnsyk» og det må du la deg kalle

Innestengt, borte fra mennesker du savner og trenger
Men du er der du hører hjemme
Nei, ikke se tilbake lenger
Det er her du skal være, du er fremme

Du passer ikke inn blant de andre
Du er annerledes, det er det de sier
I en verden så problemløs, der skal du ikke vandre
«Vær stille, ikke si noe», du tier

Bortenfor de hinsides murer så streng
Danser de rundt i en blomstereng
Og stiller opp til de høyes krav
Og du, din bedrager, føler deg så verdiløs og lav

Utenfor, der lever rubiner og diamanter
Sammen i en sirkel så perfekt og tam
Å nei, du skal ikke være på disse kanter
Din fortid er fylt med egoisme og skam

De ser ned på deg, du skal for de andre bøye
Du hører ikke inn blant de høye
Til den rammedes familie du står i gjeld
Blant samfunnet stolte overhoder er du et symbol på skammen selv

Du hører sammen med din egen sort
Du vil bryte deg løs, og det så veldig fort
Men det som føre var forblir
Bena kan deg lenger ei holde, du fortsetter å sklir

Du som så liten er i en verden fylt av fordommer
Mindre enn de bortenfor murene, de perfekte skapninger
De som kan se tilbake uten anger, redsel og skam
De blir sett på som perfekte og snille lam

Vil ikke, kan ikke tilbake vende
Dine år har gjort deg til den du er
Sånne som deg vil umulig la seg temme
For dem er du en ulv uten fåreklær

Men hvordan kan de la være å se
At du, en uslepen diamant er så vakker
Jo, «for du er jo gal, glem ikke det!»
De som din type tilhører, de bærer tunge frakker

For du har gjort noe grusomt, du
Og for det må du straffes hardt
Og hjelpe deg hvis du noen gang tror
At du hører inn i vårt samfunn det spor

Du kan ikke klandre de andre, de svære
Det er her du hører til, du har vært slem
Uansett hva du sier, er du nå hvor du skal være
«I helvete», de gales hjem


Oppgaven var altså å finne noe å skrive om selv. Dette er et dikt jeg skrev ifbm. en eksamen. Jeg har valgt å ta for meg begrepet "fordommer" og jeg syns da at dette diktet passet godt til. Jeg er skråsikker på at de fleste har fordommer mot noe eller noen. Man kan ha fordommer mot en menneskerase og man kan "sette folk i bås" bare ved å se hvordan de kler seg. Jo, jeg tror de fleste kan kjenne seg igjen. Fordommer er frykten for det ukjente og frykt for noe man ikke har kunnskap om. Det er å gjøre seg opp en mening om noe før en er klar over relevant fakta om en sak eller hendelse. De bunner i individets anlegg, oppdragelse, livserfaring og vaner. Det er vanlig å ha fordommer mot noe eller noen fordi de/det eller noen av dets "slag" har påført en negative strømmer eller hendelser. Da kan det være lett å katigorisere at alt eller alle er slik, og man knytter negative tanker til dem. Det kan også ha sammenheng med livserfaring og interesser (man tror på det man vil tro på). Som sagt kan de bunne i oppvekst, altså i familiesammenheng. Gjerne blir vi påført meninger og tro fra foreldrene våre og dette følger oss fra barndommen. Mange kan sikkert huske fra da de var små og mor og far var de store heltene, fra den tiden da man så opp til de og alt de gjorde var riktig. Miljø og omgivelser er en faktor som er med på å skape oss som mennesker på en mer innflytelsesrik måte en mange kanskje er klar over. Vi ser ofte at mye av det vi gjør og de valgene vi tar, er et resultat av oppveksten vår. Det sier mye om hvilken innflytelse familien har på oss og da hvor viktig det er at vi lærer gode vaner, og hvor viktig det er at foreldrene setter ett godt eksempel. Vel, ikke alle blir oppdratt i den tro at man skal ha et åpent sinn og å være åpen for nye ting. Krig, folk som banker opp andre på gata og mobbing kan være et resultat av fordommer.

Et godt eksempel er filmen Crash. Her møter vi 16 forskjellig karakterer som enten har fordommer mot noe(n) eller som selv blir utsatt for undertrykking eller urettferdig behandling. Deres holdninger gjør at de møter kjinkie situasjoner, og på en eller annen måte møtes de. Det virket som om det var meningen at skjebnen skulle føre dem sammen, og at deres situasjon skulle møte en vegg slik at de selv kunne se
Jeg tror at det en eller annen dag vil slå tilbake på en på en eller annen måte.